wordify
bokmålsordboka
sen, sein
ADJEKTIV
Norrønt seinn
langsom, treg
Sen i vendingen
Ikke være sen om å (skynde seg)
Arbeide sent
Klokka går for sent (går for sakte)
Glemme sent
Møysommelig, som krever lang tid
Et sent arbeid
Som lar vente på seg
Være en halv time for sen
Potetene er sene i år
Være sent ute
Bedre sent enn aldri
Sent eller aldri ((først) når lang tid er gått)
I komparativ:
Før eller senere
Slekter som kom(mer) etterpå
Senere slekter
I superlativ: siste frist
Ha noe ferdig senest tirsdag
Sent og tidlig
Til stadighet
Langt framskreden
I sen middelalder
Sene kvelden
I komparativ:
I den senere tid
senskade, seinskade
SUBSTANTIV
Fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påvirkningen er skjedd
Sammenhengen mellom langvarig tortur og senskader er for lengst påvist
sendrektighet, seindrektighet
SUBSTANTIV
Senhet, treghet
sensommer, seinsommer
SUBSTANTIV
ettersommer
nynorskordboka
sein
ADJEKTIV
Norrønt seinn
Som tek tid; langsam, trå, treg
Leksikografi er eit seint arbeid
Sein i vendinga
Arbeide seint
Gløyme seint
Klokka går for seint (for sakte)
Ikkje vere sein om (vere snar)
Som lèt vente på seg; som skjer lenger inn i framtida enn venta
Vere ein halv time for sein
Vere seint ute
Som krev lang veksetid
Desse potetene er seine
Betre seint enn aldri
Komparativ:
Før eller seinare
Brukarar som kjem etterpå
Seinare brukarar
Superlativ:
Ha noko ferdig seinast tysdag
Seint og tidleg
Støtt og stendig
Langt framskriden, komen
Seine kvelden
Sein mellomalder
I seinare tid
seinleik
SUBSTANTIV
Sjå -leik
Det å vere sein
seinking
SUBSTANTIV
Det å seinke
seinkapitalisme
SUBSTANTIV
Kapitalisme slik han er i dag i dei fremste industrilanda