wordify
bokmålsordboka
trege
VERB
Norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’
Tenke på med anger eller sorg
Trege på noe
treg
ADJEKTIV
Norrønt tregr, egentlig ‘fast, hard’
Sen, langsom, som fungerer trått
Arbeidet går tregt
Treg fordøyelse, mage, avføring
Være treg i oppfattelsen (dum, sentenkt)
Fys. i forbindelsen
Treg masse
Masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
nynorskordboka
trege
SUBSTANTIV
Norrønt tregi ‘hindring, sorg’; truleg samanheng med treg
Det å trege anger, sorg
Ho fekk slik trege
trege
VERB
Norrønt trega; av trege
Gjere misnøgd; arge
Det tregar meg at han gjorde meg den pretta
Vere lei, misnøgd; tenkje på noko med sorg, saknad eller anger; angre
Trege på noko
tregenerasjonsbustad
SUBSTANTIV
Bustad bygd for dei tre generasjonane foreldre, barn og besteforeldre
tregefull
ADJEKTIV
Norrønt tregafullr
Som tregar, som er lei seg; sorgfull