bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt angr
sorg eller bedrøvelse over noe en har gjort eller unnlatt å gjøre
Oppriktig anger
Angeren gnager
Kjenne anger over noe
Han viste ikke tegn til anger
angermann
SUBSTANTIV
Personifisering av anger
Angermannen tok dem (de angret seg)
ADJEKTIV
Med (en) angerfull mine
SUBSTANTIV
Norrønt angi
(god) lukt
Vår med ange av sevje og mold
nynorskordboka
anger
SUBSTANTIV
Norrønt angr
Sorg eller trege over noko ein har gjort eller har late vere å gjere
Kjenne anger over noko
Ikkje det grann anger
Det lyste dårleg samvit og anger av dei
angermann
SUBSTANTIV
Personifisering av anger
Angermannen tok dei (dei angra seg)
angerfull
ADJEKTIV
Som har (mykje) anger
Vere angerfull etter misgjerninga
angergjeven
ADJEKTIV
Gutane var angergjevne for det dei hadde gjort