wordify
bokmålsordboka
skinne
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk
Lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
Gå på skinner
Overført: fungere, gå som det skal
Alt går på skinner i norsk økonomi
Fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
Langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro
skinne
VERB
Norrønt skína
lyse, stråle
Snøfjella skinte i sola
øynene hennes skinte
Sola, månen skinner
Som adverb i presens partisipp:
Skinnende ren
En skinnende blank bil
vise, syne
Trykken skinner gjennom papiret
Skinne gjennom
Også: være merkbar
skinnebein, skinneben
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk; av skinne
Den innerste av de to knoklene i leggen
nynorskordboka
tire
VERB
Av tir
Ha ein viss glans; skine, blinke, stråle
Brenne, lyse veikt