bokmålsordboka
skinne
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk
Lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
Gå på skinner
Overført: fungere, gå som det skal
Alt går på skinner i norsk økonomi
Fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
Langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro
skinne
VERB
Norrønt skína
Snøfjella skinte i sola
øynene hennes skinte
Sola, månen skinner
Som adverb i presens partisipp:
Skinnende ren
En skinnende blank bil
Trykken skinner gjennom papiret
Skinne gjennom
Også: være merkbar
skinnebein, skinneben
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk; av skinne
Den innerste av de to knoklene i leggen
nynorskordboka
skinne
SUBSTANTIV
Hinne som liknar skinn, til dømes kring innvolane
skinne
VERB
I tyding 1 jamfør norrønt úskinnaðr ‘uinnbunden’, i tyding 2 tysk schinden ‘flå’
Setje skinn på
Klemme pengar av; flå, suge ut
skinnegg
SUBSTANTIV
egg utan skal; blautegg, vindegg
skine
VERB
Norrønt skína
Sola, månen skin
Auga hennar lyste og skein
Skine av
Med trykktungt av: klarne opp etter regn el. skodde
Skrifta i brevet skin igjennom konvolutten
Skine igjennom (vere lett å merke (at …))