wordify
bokmålsordboka
tamtam
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk fra hindi og malayisk, opphavlig lydord
gongong
Smal tromme
tamtamtromme
SUBSTANTIV
tam
ADJEKTIV
Norrønt tamr
Som holdes som husdyr; motsatt vill
Tamme kaniner, duer
Som tør nærme seg folk; motsatt sky
En tam rev
fargeløs, lite spennende, fargelaus
Tam smak, stemning
nynorskordboka
tamt
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av temje
tamtam
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk frå hindi og malayisk, opphavleg lydord
Lyd av slaginstrument; òg: asiatisk tromme; jungeltromme
temje
VERB
Norrønt temja; av tam
Gjere tam, lydig; dressere, temme
Temje ein unghest
styre, tøyme
Temje sinnet sitt
øve, trene
Temje seg opp
tam
ADJEKTIV
Norrønt tamr
Som er varig tamd; motsett vill
Tamme duer
Som er kortvarig tamd; som torer nærme seg folk; motsett sky
Ein tam elg, rev
Om folk: spak, føyeleg; i overført tyding: fargelaus, lite spennande
Litt tam stemning