wordify
bokmålsordboka
søyle
SUBSTANTIV
Fra tysk
Slank støtte, stolpe (som bærer bue, tak og lignende)
Taket ble båret av søyler
Dorisk, jonisk søyle
Noe som ligner en søyle (1); jamfør søylediagram
Søylene i et diagram
I sammensetninger:
Ryggsøyle, røyksøyle, virvelsøyle
søylediagram
SUBSTANTIV
Diagram med rektangulære felter som har stor høyde i forhold til grunnlinjen
søylehall
SUBSTANTIV
hall med søyler
søylehelgen
SUBSTANTIV
Om gammelkirkelige forhold: from person som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle
nynorskordboka
søle, søyle
SUBSTANTIV
Av søle
Våt, kleimen masse av jord, leire; depel, gjørme
Vegen var full av søle
vanære
Dra nokon ned i søla
sølepytt
Rotne, svarte plantedelar
søyle
SUBSTANTIV
Frå tysk
Loddrett, helst sylinderforma, berande bygningsdel; pilar, sule
Taket kvilte på søyler
Dorisk, jonisk søyle
Noko som liknar ei søyle
Ryggsøyle
Vassøyle
Lage eit diagram med søyler
søylediagram
SUBSTANTIV
Diagram med rektangulære felt som har stor høgd i høve til grunnlinja
søylegang
SUBSTANTIV
gang med søyler på sidene