wordify
bokmålsordboka
sveiv
SUBSTANTIV
Norrønt sveif ‘svømmefot (på sel)'
Håndtak til å dreie noe rundt med
luffe
sveiv
SUBSTANTIV
sving
Gjøre en sveiv med armen
sveive
VERB
Dreie sveiv
Sveive en slipestein, en separator
Sveive opp grammofonen
veive
Sveive med armene
slenge, veive
Sveive hit og dit
svive
VERB
Norrønt svífa
Dreie seg, svinge
Hjulet begynte å svive (rundt)
Takk, det sviver og går (det rusler og går)
Gli til siden
Bilen sveiv i svingen
drive, slentre
Gå og svive
Svive for en (sveve, stå (vagt) for en)
nynorskordboka
sveiv
SUBSTANTIV
Norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'
Handtak til å dreie noko rundt med; veiv
Sveiva på ein slipestein
sveiv
SUBSTANTIV
Av svive; samanheng med sveiv
sving, vending
Gjere ein sveiv med armen
Luffe
Selen har sveivar
sveivegrammofon
SUBSTANTIV
sveive
VERB
Av sveiv
Svinge, snu rundt ei sveiv
Sveive separatoren
Sveive opp grammofonen
svinge, vifte
Sveive med armane
slenge
Sveive hit og dit