wordify
bokmålsordboka
veiv
SUBSTANTIV
Norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive
sveiv
(rettvinklet) utstående arm på veivaksel
veivaksel
SUBSTANTIV
Av aksel
Motoraksel med veiv(er) som overfører stempelbevegelsen til drivhjul, mellomaksel eller lignende
veivals, vegvals, vegvalse, veivalse
SUBSTANTIV
Maskin med tromler til å pakke sammen veilegemet med
nynorskordboka
veiv
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive
sveiv
(rettvinkla) utbøying på veivaksling
veivaksel
SUBSTANTIV
Motoraksel med veiv(er) som overfører stempelrørsla til drivhjul, mellomaksel eller liknande
veivaksling
SUBSTANTIV
veivaksel
veivhus
SUBSTANTIV
Kasse kring veiv(ene), til dømes i stempelmaskin