wordify
bokmålsordboka
aksel
SUBSTANTIV
Av latin axilla ‘armhule’; beslektet med aksel
I botanikk: vinkel mellom blad og stengel eller gren og stamme
aksel
SUBSTANTIV
Norr. ǫxl
skulder
På aksel gevær!
Brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Gå til ordforklaring for "aksel"
aksel
SUBSTANTIV
Norrønt ǫxull; beslektet med akse
aksling
Tverrtre mellom to skjæker eller meier
Gå til ordforklaring for "aksel"
akselerasjonsfelt
SUBSTANTIV
Av akselerasjon
felt langs kjørebane der kjøretøy som skal inn på veien, kan øke farten
Gå til ordforklaring for "akselerasjonsfelt"
nynorskordboka
aksel
SUBSTANTIV
Av latin axilla ‘armhole’; samanheng med aksel
I botanikk: vinkel mellom blad og stengel eller grein og stomn; bladhjørne
aksel
SUBSTANTIV
Norr. ǫxl
Kroppsdel mellom hals og overarm; herd, skulder
Legge armen kring akslene til nokon
Skyte akslene i vêret
På aksel gevær!
Brukt i militært kommandorop om å leggje gevær kvilande mot skuldra
Dra på akslene
Likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
Rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)
aksel
SUBSTANTIV
Norrønt ǫxull; samanheng med akse
aksling, hjulås
Tverrtre mellom to skjæker eller meiar
akselerasjon
SUBSTANTIV
Frå latin
Det å akselerere
I fysikk: fartsauke per tidseining; motsett retardasjon
Akselerasjon ved fritt fall
akselerasjonsevne
Ein bil med god akselerasjon