wordify
bokmålsordboka
skulder
SUBSTANTIV
Trolig fra lavtysk
Del av menneskekroppen mellom overarm og hals, aksel
Slenge frakken over skuldrene
Være bred over skuldrene
Legge en tung bør på ens skuldrer
Det falt en tung bør fra mine skuldrer
Trekke på skuldrene
Uttrykk for likegyldighet
Stå skulder ved skulder
Også: stå last og brast sammen
Få klapp på skulderen
Ros, anerkjennelse
Ikke nå til skulderen
Ikke kunne måle seg med
Få en kald skulder
Møte kulde, kjølig reservasjon
Del av klesplagg som dekker akselen
Jakka var litt stor i skuldrene
kant, rygg
Veiskulder
skulderblad
SUBSTANTIV
Flat knokkel på hver side av øverste del av ryggen
skuldertrekk
SUBSTANTIV
Av trekk
Som uttrykk for likegyldighet:
Bare få et skuldertrekk til svar
skulderledd
SUBSTANTIV
Leddforbindelse mellom skulderblad og overarmsbein
nynorskordboka
skulder
SUBSTANTIV
Truleg frå lågtysk
aksel; herd
Slengje kåpa over skuldrene
Vere brei over skuldrene
Få ei kald skulder
Møte lite forståing, interesse
Få klapp på skuldra
òg: ros
Trekkje på skuldrene
Som uttrykk for likesæle: kva så?
Kva ventar dei?
Del av klesplagg som dekkjer akslene
Jakka var litt stor i skuldrene
kant, rygg
Skuldra på ein veg (feltet mellom køyrebana og grøftekanten)
skulderblad
SUBSTANTIV
akselblad
skulderklaff
SUBSTANTIV
skulderklapp
SUBSTANTIV