wordify
bokmålsordboka
rygg
SUBSTANTIV
Norrønt hryggr
Bakre del av overkroppen
Rette ryggen
Være bred over ryggen
Falle en i ryggen (angripe bakfra)
Bak ens rygg (i ens fravær, slik at en er uvitende om noe)
Vende en ryggen
Avvise, svikte
Ha ryggen fri
Være sikret retrettmulighet
Ha i ryggen
Kunne stole på (noen) til hjelp og støtte
Ha sterk rygg
Tåle mye
Ta på ryggen
Ta på seg noe tungt, vanskelig
Med ryggen mot veggen
Være drevet tilbake til siste skanse
Legge ryggen til
Hjelpe til
øverste del av dyrekropp
Sitte på ryggen av en hest
Katten skyter rygg
(øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
Del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
Bakerste del av bok
Boka har hjørner og rygg av skinn
Del av klær som dekker ryggen
Jakka hadde hull i ryggen
ryggdekning
SUBSTANTIV
Hjelp, støtte (utenfra)
Artilleri gav de framskutte styrkene ryggdekning
Regjeringen har ryggdekning i Stortinget for dette vedtaket
ryggrad
SUBSTANTIV
virvelsøyle, ryggsøyle
I overført betydning:
Infanteriet er ryggraden i vårt forsvar (det viktigste, kjernen)
økonomisk ryggrad
økonomisk evne
rygglene
SUBSTANTIV
Av rygg
Del av stol, benk og lignende som en kan lene ryggen mot
nynorskordboka
rygg
SUBSTANTIV
Norrønt hryggr
Bakre del av overkropp
Rette ryggen
Vere brei over ryggen
Falle ein i ryggen (gå til åtak bakanfrå, svike)
Bak ryggen på ein (utan at vedkomande veit om det, i smug)
Vende ryggen til
Vise (nokon) frå seg, svikte, forsmå
Ha ryggen fri
Vere sikra retrett
Ha i ryggen
Kunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
Leggje ryggen til
Hjelpe til
Med ryggen mot veggen
(kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
Ta på ryggen
Ta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
Ha sterk rygg
I overført tyding: tole mykje
øvste del av dyrekropp
Okserygg
Sitje på ryggen av ein hest
Katten skyt rygg
(øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
Fjellrygg
åsrygg
Bølgjerygg
Del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot; rygglene, ryggstø
Bakarste del av bok
Skinnrygg
Del av klesplagg som dekkjer ryggen
Hol i ryggen på jakka
ryggbein
SUBSTANTIV
Av rygg
ryggrad
ryggbeinsdyr
SUBSTANTIV
ryggradsdyr
ryggdekning
SUBSTANTIV
Støtte (utanfrå)
Skaffe seg ryggdekning