wordify
bokmålsordboka
sva
SUBSTANTIV
Norrønt svað ‘glatt sted’
svaberg
svaber
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk beslektet med i dialekter svabbe ‘plaske’
Lang kost av opptrevlet tauverk eller lignende som brukes til å rengjøre dekk og store gulv med
svaberg
SUBSTANTIV
Av sva
Naken, glatt bergflate
svada
SUBSTANTIV
Latin ‘veltalenhet’
Tomme ord, fraser
nynorskordboka
sva
SUBSTANTIV
Norrønt svað ‘glatt stad’
svaberg
Flatt berg
sva, svade
VERB
Norrønt svaða
Om hud og liknande: flakne av, rivne frå
Om tre: losne i borken
Selja svar i lauvspretten
gå, losne
Borken svar
Flekkje av
Sva bork
sva
ADJEKTIV
Om jord: glatt, hål, sleip
svaber
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk; samanheng med svabbe
Langskafta kost av opptrevla tauverk til å gjere reint på dekk og store golv med