wordify
bokmålsordboka
strebe
VERB
Fra tysk
arbeide, streve
Strebe etter ære og berømmelse
Strebe mot de store høyder
stige, rage
Skyskrapere som streber mot himmelen
streben
SUBSTANTIV
arbeid, strev, higen
En streben etter makt og ære
streber
SUBSTANTIV
ærgjerrig person, karrierejeger (som ikke er så nøye med midlene)
nynorskordboka
strevar
SUBSTANTIV
stø som står på skrå
Person som arbeider trutt for noko
Bakstrevar
Målstrevar
Person som omsynslaust prøver å kome seg fram
streval
ADJEKTIV
strevsam
strev
SUBSTANTIV
Av streve
Hardt arbeid; røyning, slit
Etter mange års strev lykkast det
Slit og strev
Ha eit svare strev med
Målmedvite arbeid; møde, umak
Bakstrev
Fridomsstrev
Målstrev
streve
VERB
Frå lågtysk
Stø (på skrå frå sida)
Setje på ei skorde til å streve imot
Arbeide hardt, slite
Dei streva og sleit heile livet
Streve lenge med å få bilen i gang
Gjere seg umak
Streve etter
Leggje vinn på å nå