bokmålsordboka
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe
Materiale til å stoppe med
Stoler uten stopp og puter
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe, stans, opphold
Arbeide uten stopp
Plutselig var det stopp
Lønnsstopp, prisstopp
Si stopp
Protestere, si fra (at de ikke vil mer)
Lønnsstopp, prisstopp
Plutselig var det stopp
Arbeide uten stopp
Buss-stopp
stoppegarn
SUBSTANTIV
Garn til å stoppe med
stoppeklokke
SUBSTANTIV
Klokke som en kan sette i gang, stoppe og nullstille med et trykk, særlig brukt ved idrettskonkurranser og vitenskapelige eksperimenter
nynorskordboka
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe
Materiale til å stoppe med
Stolar utan stopp og puter
stopp
SUBSTANTIV
Det å stoppe, stans, stogg; opphald
Lønsstopp
Motorstopp
Arbeide utan stopp
Brått var det stopp
Det at noko er slutt
Med dette får vi seie stopp (med dette får vi (av)slutte)
Seie stopp
Ikkje vilje meir, protestere
Buss-stopp
stoppar
SUBSTANTIV
Noko som stoppar noko; bom, stengsel
Dørstoppar
Setje ein stoppar for
Hindre, stogge (noko)
I ballspel: forsvarsspelar
Midtstoppar
Spele stoppar
stoppe
SUBSTANTIV
Samanheng med staup
Djupt hjul- eller fotefar
Lang rad med far; far etter meiar eller ski; låm