bokmålsordboka
stella
SUBSTANTIV
Latin
Stella polaris (Polarstjernen)
stellar
ADJEKTIV
Som gjelder stjernene
Solar og stellar stråling
stellarisk
ADJEKTIV
stell
SUBSTANTIV
Det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
Bilen krever skikkelig stell
Husstell, matstell, fjøsstell
Styre og stell
Fine greier
Du verden for stell!
Smått stell
Dårlige greier
Få stell på noe
Det er ikke stell på noen ting
På stell (på skjeve)
Er du på stell? (rusk, på styr)
Sett av gjenstander som hører sammen
Dokkestell, kaffestell, spisestell, understell
Hele stellet (hele stasen)
nynorskordboka
stella
SUBSTANTIV
Latin
Stella polaris (Polarstjerna)
stellar
SUBSTANTIV
Av stelle
Person som steller
stellar, stellarisk
ADJEKTIV
Av latin stella ‘stjerne’
Som gjeld stjernene
Solar og stellar stråling