wordify
bokmålsordboka
stavn, stevn
SUBSTANTIV
Norrønt stafn; beslektet med stamme
(forlengelse av kjølen i) for- eller akterende på et fartøy
stavn
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som stavn
hjemsted, bare i heimstad:
Hjemstavn
stavnsband, stavnsbånd
SUBSTANTIV
Særlig om eldre danske forhold: forpliktelse til i kortere eller lengre tid ikke å forlate sitt hjemsted
nynorskordboka
stamn
SUBSTANTIV
Norrønt stafn; samanheng med stamme
(oppståande framhald av kjølen i) fram- eller akterende på eit fartøy
stamnhald
SUBSTANTIV
Norrønt stafnhald; av hald
med å ro etter
Ta stamnhald på kyrkjetårnet i meieripipa