wordify
bokmålsordboka
stavn, stevn
SUBSTANTIV
Norrønt stafn; beslektet med stamme
(forlengelse av kjølen i) for- eller akterende på et fartøy
stavn
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som stavn
hjemsted, bare i heimstad:
Hjemstavn
stavnsband, stavnsbånd
SUBSTANTIV
Særlig om eldre danske forhold: forpliktelse til i kortere eller lengre tid ikke å forlate sitt hjemsted
nynorskordboka
stavnsband
SUBSTANTIV
Etter dansk; førsteleddet same opphav som stamn
Særleg om eldre danske forhold: skyldnad til i kortare eller lengre tid å ikkje forlate heimstaden sin
stavnsbunden
ADJEKTIV
Som har stavnsband