wordify
bokmålsordboka
hjemsted, heimstad, heimsted
SUBSTANTIV
Sted der en bor og har hjemmet sitt; jamfør hjemby og heimby
Dårlig arbeidstilbud på hjemstedet fører til pendling
Sted der noe hører hjemme, holder til eller har sin opprinnelse
Innsjøen er hjemsted for tusenvis av krokodiller
Området var i gammel tid hjemsted for en blomstrende kultur
heimstaddiktning, heimstaddikting
SUBSTANTIV
Diktning som skildrer natur og folkeliv på stedet der forfatteren er født eller bor; hjemstavnsdiktning
heimstadlære
SUBSTANTIV
Tidligere skolefag som skulle gi elever i barneskolen kunnskap om hjemstedet
nynorskordboka
heimstad
SUBSTANTIV
Stad der ein bur og har heimen sin; jamfør heimby og heimbygd
Det var ikkje arbeid å få på heimstaden
Stad der noko høyrer heime, held til eller har opphavet sitt
Havørna har heimstaden sin særleg langs kysten nordpå
Telemark og Setesdal er heimstaden for steva
heimstaddiktar
SUBSTANTIV
Forfattar som særleg skildrar natur, personar og miljø på heimstaden sin; jamfør heimstaddikting
heimstaddikting
SUBSTANTIV
Dikting frå heimstaden til forfattaren der det blir lagt vekt på å skildre natur, personar og miljø
heimstadkommune
SUBSTANTIV
Kommune der ein er folkeregistrert
Dei fleste skattar til heimstadkommunen sin når dei har ein mellombels arbeidsplass