wordify
bokmålsordboka
spiltau
SUBSTANTIV
Av norrønt tá ‘tråkk’; av spile og tau
Bås i stall
Hesten sto i spiltauet
spilt umake
Bortkastet arbeid; Se: umake
spile
VERB
Spenne ut, strekke
Spile ut noe
åpne vidt, sperre (opp)
Spile opp øynene
spille
VERB
Norrønt spilla
ødelegge, sløse bort
Spille tiden med snakk
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Spilt møye
miste, søle
Spille melk
Spille høy
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Gråte over spilt melk
(etter engelsk) sørge fåfengt over noe
nynorskordboka
spilt
ADJEKTIV
Norrønt spilltr; eigenleg perfektum partisipp av spille
øydelagd; jamfør spille
spedalsk
spiltau
SUBSTANTIV
Truleg av norrønt spil og tá ‘tråkk (I)'; jamfør spil
Bås i ein stall
Hesten stod i spiltauet
spille
VERB
Norrønt spilla
Sløse bort, øydeleggje
Spille tida med snakk
I perfektum partisipp:
Spilt møde
misse, miste, søle
Spille mjølk
Spille høy
I perfektum partisipp, etter engelsk:
Gråte over spilt mjølk
Sørgje fåfengt over noko