wordify
bokmålsordboka
umake, umak
SUBSTANTIV
Norrønt úmak nøytrum eller úmaki m, fra lavtysk
strev, besvær, møye
Det er ikke umaken verdt
Han ville ikke gjøre seg den umake å lage middag
Spilt umake
Bortkastet arbeid
umake
VERB
Av umake
umake
ADJEKTIV
Jamfør make (3)
Som er ulik sin motsvarighet
En umake støvel
umake seg med
Gjøre seg flid med; Se: umake
nynorskordboka
umake
SUBSTANTIV
Noko som er umaka
Ein umake til vott
umake
SUBSTANTIV
umak
Gjere seg umake
umake
VERB
bry, uroe, hefte; skaffe ekstra arbeid; lage umak for
Umake ein med eit ærend
Umake ein (til å gå) ut
Umake seg med
Særleg refleksivt:
Gjere seg flid med (eit arbeid)
Ikkje umak deg!
umaka, umake
ADJEKTIV
Som ikkje har (høveleg) make
Ein umaka sko
Som ikkje er par eller som er eit uhøveleg par
Umaka sko, ski
Eit umaka parfolk