besvær | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra lavtysk; jamfør besvære

Noe som er til ulempe for noe eller noen; bry; anstrengelse

Etter mye besvær ble saken ordnet

Være til besvær for noen

Volde noen besvær

VERB

Fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

plage, sjenere

Han besværet meg ustanselig med sine klager

Besvære hukommelsen sin med for mange detaljer

Være plaget av, gjøre seg umak med; beklage, klage

Besvære seg over noe

Besvære seg over dårlig vær

Besvære seg med formaliteter

ADJEKTIV

Av besvære

vanskelig; slitsom, anstrengende

Et besværlig arbeid

En besværlig dag

Et besværlig menneske

Situasjonen er besværlig

nynorskordboka

Ingen artikler funnet for "besvær" i nynorskordboka