wordify
bokmålsordboka
beklage
VERB
Fra lavtysk
Uttale at en er lei for; be om unnskyldning for
Jeg beklager det som har skjedd
Det er bare å beklage at vi ikke oppfyller det vi har lovet
Beklager, vi er utsolgt
Beklage seg
Klage sin nød
Jeg beklager meg ikke
Foreldrene beklaget seg til rektor
Beklage seg over
Uttrykke sin misnøye med
Beklage seg over utviklingen
Du har ingenting å beklage deg over
Gå til ordforklaring for "beklage"
beklagelse
SUBSTANTIV
Av beklage
Det å be om unnskyldning
En offentlig beklagelse
Kreve en beklagelse
Gi en uforbeholden beklagelse
Det å uttrykke misnøye; klage
Et brev fullt av beklagelser
Det å uttrykke skuffelse eller sorg; bedrøvelse
Det er med beklagelse vi konstaterer at …
Uttrykke sin beklagelse over noe
Gå til ordforklaring for "beklagelse"
beklagelig
ADJEKTIV
Av beklage
Som en sier seg lei for eller uttrykker sin misnøye med; uheldig, sørgelig
Et beklagelig uhell
En beklagelig situasjon
Gå til ordforklaring for "beklagelig"
beklage seg over
Uttrykke sin misnøye med
Beklage seg over utviklingen
Du har ingenting å beklage deg over
Se: beklage
nynorskordboka
beklage
VERB
Gjennom bokmål, frå lågtysk
Seie seg lei for; be om orsaking for
Ho beklaga at planane stranda
Beklage seg
Klage si naud
Ikkje beklag deg!
Beklage seg over
Gje uttrykk for misnøye med
Beklage seg over situasjonen
beklageleg
ADJEKTIV
Av beklage
Som ein seier seg lei for eller uttrykkjer misnøye med; syrgjeleg, uheldig
Ein beklageleg feil
beklage seg
Klage si naud
Ikkje beklag deg!
Sjå: beklage
beklage seg over
Gje uttrykk for misnøye med
Beklage seg over situasjonen
Sjå: beklage