wordify
bokmålsordboka
spildre
SUBSTANTIV
Beslektet med spjeld
Tynt, smalt bord
spiltau
SUBSTANTIV
Av norrønt tá ‘tråkk’; av spile og tau
Bås i stall
Hesten sto i spiltauet
spilkum
SUBSTANTIV
Etter lavtysk spölkümme ‘spylekum’; påvirket av spille
Liten bolle
spile
SUBSTANTIV
Norrønt spila; beslektet med spik
Langt, smalt trestykke
Kløyve spiler av et bord
Tynn (metall)pinne som holder noe utspent
Spilene i en paraply
nynorskordboka
spil, spile
SUBSTANTIV
Norrønt spila; samanheng med spik
Langt, smalt trestykke
Kløyve spiler av eit bord
Tynn (metall)pinne som held noko utspent
Spilene i ein paraply
spildreverk
SUBSTANTIV
Av verk
Byggverk av spildrer; ringt byggverk
spilkum
SUBSTANTIV
Etter lågtysk spölküme ‘spylekum’; med innverknad frå spille
Liten bolle