bokmålsordboka
sogneprest, sokneprest
SUBSTANTIV
(hoved)prest i et prestegjeld; i byene: (hoved)prest i en menighet
sognekall, soknekall
SUBSTANTIV
Av kall
Sogneprests embete
Menighet(er) som betjenes av en sogneprest
sognekirke, soknekirke
SUBSTANTIV
Kirke i et sogn som eies av sognets menighet(er) eller av menighetene i flere sogn
sognebud, soknebud
SUBSTANTIV
Det at presten besøker syke og døende for å gi dem nattverden
nynorskordboka
sog
SUBSTANTIV
Norrønt sog; av suge
Det å suge; drag, sug
Ta eit sog av pipa
Hall der vatnet renn snøgt; straum i ei elv; sug
Dragsog
Kjensle av suging eller klemming for brystet; sug
Kjenne soget av lengt, redsle, svolt
sogbarn
SUBSTANTIV
sogdyr
SUBSTANTIV
soge
SUBSTANTIV
Norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie
Noko som blir fortalt; forteljing, segn
Fortelje ei soge frå det verkelege livet
Fornaldarsoge
Islendingesoge
Kongesoge
ættesoge
historie (i tyding 2 og 3)
Ein av dei fremste leiarane i soga
Ha soge siste timen