wordify
bokmålsordboka
saga
SUBSTANTIV
Norrønt saga ‘utsagn, fortelling’
Norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
Sagaen om Olav Tryggvason
Njålssaga, fornaldarsaga, islendingesaga, ættesaga, kongesaga
Være ute av sagaen
Ikke komme i betraktning mer, være død og borte
Beretning om noe som hører svunne tider til, historie
Utflytterfolkets saga
Norges saga
skjebne, livsløp
Hans saga ble kort
sagakonge
SUBSTANTIV
Konge fra sagatiden
sagakvinne
SUBSTANTIV
Kvinne kjent fra (ætte)sagaer
Stolt, høyreist kvinne
sagaskikkelse
SUBSTANTIV
(framtredende) person som er skildret i en saga
Person som minner om mennesker som er skildret i sagaene
nynorskordboka
saga
SUBSTANTIV
Norrønt saga oppatteke i nyare tid; same opphav som soge
Norrøn, særleg islandsk prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag; soge
Fornaldarsaga
Islendingesaga
Kongesaga
ættesaga
Gunnar på Lidarende er ein av dei mest kjende personane i sagaen
sagadebatt
SUBSTANTIV
Debatt om problem i sagaforskinga
sagafigur
SUBSTANTIV
(framståande) person som er skildra i ein saga
Person som minner om menneske som er skildra i sagaen
sagaforsking
SUBSTANTIV