wordify
bokmålsordboka
sliter
SUBSTANTIV
Person som sliter og arbeider mye
En trofast sliter
I sammensetninger: person som sliter på noe
Tribunesliter
slite
VERB
Norrønt slíta
Rive i stykker
Båten slet fortøyningene
Slite av, over, sund
Oksen slet seg
rykke, rive
Slite i båndet
Vinden rev og slet i huset
Merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
Slite klær og sko
Slite hull på buksa
Malingen var slitt (av)
Slite skolebenken (også: gå på skole)
Slite på de samme klærne (bruke)
Slite på nervene (ta hardt på)
Slite ned, ut noe (bruke til det er ubrukelig)
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En slitt skjorte
Slitte klær
Anstrenge seg, streve hardt
Slite seg oppover en bakke
Slite og arbeide hele livet
Slite seg ut
Streve seg helseløs
Slite med
Plages med (for eksempel en skade, sykdom)
nynorskordboka
slite
SUBSTANTIV
Samanheng med slite
Grannvaksen, men ledig og sprek person
grann, smitt, smule
Du skal ikkje få ei slite