wordify
bokmålsordboka
sleper
SUBSTANTIV
Av slepe
slepebåt
slepetau
Få sleper om bord
Sleperen røk
sleperive
SUBSTANTIV
Høyrive med lange, framovervendte vannrette tinder som dras av hest
slep
SUBSTANTIV
Av slepe
slepe, slepevei
slepe
SUBSTANTIV
Av slepe
Slepevei, slep
En tømmerslepe
De gamle tråkkene eller slepene over Hardangervidda
nynorskordboka
slepar
SUBSTANTIV
Av slepe
slepebåt
slepetau
Få slepar om bord
Sleparen rauk
slep
SUBSTANTIV
Av slepe
slepe
slepe
VERB
Frå lågtysk; samanheng med sleip
Dra, drasse, hale etter seg
Slepe ein tømmerstokk
taue
Slepe ein bil
Slepe eine foten etter seg
Slepe ein i seng
Slepe med seg noko
Arbeide hardt; slite, streve
Slepe og slite heile livet
Refleksivt:
Slepe seg opp trappene
kreke
Timane slepte seg av stad