wordify
bokmålsordboka
skyller
SUBSTANTIV
Avfall fra kjøkken, skuler
skylle
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt skola ‘skylle’
strøm, flom
Få en skylle av ukvemsord over seg
skylle
VERB
flomme, flømme
Sjøen skyller over rekka
hølje
Regnet skylte ned utenfor
bølge
Sinnet skylte gjennom henne
Føre, rive med seg
Bølgene skylte en mann over bord
Vrakgods var skylt i land
Rense i eller med vann
Skylle (opp) tøy
Skylle støvet av bilen
Skylle av hendene
I forbindelsen
Skylle i seg, skylle ned kaffe, øl (sette til livs i store mengder eller slurker)
Skylle ned tabletter med vann (svelge)
nynorskordboka
skylight
SUBSTANTIV
Engelsk av sky ‘himmel’ og light ‘lys’
Glugg, vindauge i skipsdekk
skuld, skyld
SUBSTANTIV
Norrønt skuld; skule; skule og skule
Ansvar for feil, skade, uhell og liknande
Gje ein skulda for noko
Leggje skulda for det som hende, på ein annan
Det var deira skuld
forteneste, fortenest
Det er di skuld at det går så bra
feil, misgjerd, synd
Matt 6,12
Forlat oss vår skuld
Noko som ein er skuldig ein annan; gjeld
Skuld og gjeld
Setje seg i skuld
Stå i skuld
I uttrykk med preposisjon: omsyn
For mi skuld (av omsyn til meg)
For kjennskap(s) skuld
For moro skuld
For den skuld (for det, i så måte)
skuldauke, skyldauke
SUBSTANTIV
Omstende som aukar den skulda ein har i noko
Det vart til skuldauke for han
skuldbrev, skyldbrev
SUBSTANTIV
gjeldsbrev