bokmålsordboka
fortjeneste
SUBSTANTIV
Selge noe med fortjeneste
Gi god fortjeneste
Det å ha gjort seg verdig til; det å fortjene noe
Bli behandlet etter fortjeneste
Det er ikke min fortjeneste at det gikk bra
Det må regnes til hans fortjeneste
fortjenstmedalje, fortjenestemedalje
SUBSTANTIV
Medalje som utdeles for fortjenstfulle handlinger
Få Kongens fortjenstmedalje i gull
fortjenstfull, fortjenestefull
ADJEKTIV
Et fortjenstfullt tiltak
nynorskordboka
forteneste, fortenest
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Ha god forteneste på aksjane
10 % forteneste
Det å ha gjort seg verdig til; det å fortene; ære
Det er di forteneste at det gjekk bra
fortenestemedalje, fortenestmedalje
SUBSTANTIV
Medalje for gagnleg arbeid
Få Kongens fortenestemedalje i gull
fortenestefull, fortenestfull
ADJEKTIV
Som fortener ros; verdfull, gagnleg
Fortenestefull gjerning