wordify
bokmålsordboka
fortjene
VERB
Fra lavtysk; av for-
Være verdig; være berettige til
Gjøre seg fortjent til
Fortjene ros
Hun fortjener en bedre skjebne
Boka fortjener å bli lest
Dette hadde han ikke fortjent!
Seieren var fortjent
Lønn som fortjent
Straff eller lignende som en fortjener
fortjeneste
SUBSTANTIV
avanse, overskudd; inntekt
Selge noe med fortjeneste
Gi god fortjeneste
Det å ha gjort seg verdig til; det å fortjene noe
Bli behandlet etter fortjeneste
Det er ikke min fortjeneste at det gikk bra
Det må regnes til hans fortjeneste
fortjenstmedalje, fortjenestemedalje
SUBSTANTIV
Medalje som utdeles for fortjenstfulle handlinger
Få Kongens fortjenstmedalje i gull
fortjenstfull, fortjenestefull
ADJEKTIV
rosverdig, verdifull
Et fortjenstfullt tiltak
nynorskordboka
fortene
VERB
Frå lågtysk; jamfør for-
Vere verdig eller skuldig til
Han fortener ein stor takk
Fortene hjelp
Sigeren var fortent
Få straff som fortent
Dette hadde ho ikkje fortent!
Løn som fortent
Straff eller liknande som ein fortener