bokmålsordboka
VERB
Fra tysk; av rett
Berettige noen til noe
At han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
Brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Et berettiget krav
Et berettiget ønske
En berettiget mistanke
Være berettiget til
Ha rett til; være kvalifisert til
Festivalen er berettiget til støtte
SUBSTANTIV
Loven har sin berettigelse
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "berettige" i nynorskordboka