wordify
bokmålsordboka
skuff, skuffe
SUBSTANTIV
Lavtysk schuf
åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk og lignende
Skrivebordsskuff, brødskuff, pengeskuff
Av verste skuff
Av svært dårlig kvalitet, helt elendig
Av første skuff
Førsteklasses
skuffe
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skuff
Skovl- eller spadeformet redskap
Snøskuffe
Skuffa på en gravemaskin
skuffe
VERB
Lavtysk schuven
Måke med skuffe
Skuffe snø
skuffe
VERB
Lavtysk schoven ‘bedra’
Ikke oppfylle, ikke svare til håp eller forventning
Han skuffer sjelden
Bli skuffet over noe(n)
nynorskordboka
skuffe
SUBSTANTIV
Same opphav som skuff
Brei spade, skuffel
Snøskuffe
Solid kasse på traktor eller liknande til å flytte lausmasse med
Skuffa på eit lesseapparat
skuff, skuffe
SUBSTANTIV
Lågtysk schuf; samanheng med skuve
Open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar og liknande
Kartotekskuff
Kommodeskuff
Pengeskuff
Dra ut ei skuffe i kjøkenbenken
skuffe
VERB
Lågtysk schuven
Moke snø med skuffe ause, skufle
Skuffe snø
skuffe
VERB
Lågtysk schoven
Ikkje svare til det ein hadde vona; narre, svike
Du skuffar meg om du ikkje kjem på festen
I perfektum partisipp:
Bli skuffa (over noko(n)) (bli vonbroten)