bokmålsordboka
skuffelse
SUBSTANTIV
Det at håp eller forventning ikke blir oppfylt
Være utsatt for skuffelser og motgang
Noe som skuffer en
Filmen var en stor skuffelse
nynorskordboka
skuffel
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med skuffe
Reiskap til å moke eller jamne med; moke, reke
Snøskuffel
skuffelse
SUBSTANTIV
Av skuffe