wordify
bokmålsordboka
skuff, skuffe
SUBSTANTIV
Lavtysk schuf
åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk og lignende
Skrivebordsskuff, brødskuff, pengeskuff
Av verste skuff
Av svært dårlig kvalitet, helt elendig
Av første skuff
Førsteklasses
skuffe
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skuff
Skovl- eller spadeformet redskap
Snøskuffe
Skuffa på en gravemaskin
skuffelse
SUBSTANTIV
Det at håp eller forventning ikke blir oppfylt
Være utsatt for skuffelser og motgang
Noe som skuffer en
Filmen var en stor skuffelse
nynorskordboka
skuff, skuffe
SUBSTANTIV
Lågtysk schuf; samanheng med skuve
Open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar og liknande
Kartotekskuff
Kommodeskuff
Pengeskuff
Dra ut ei skuffe i kjøkenbenken
skuffe
SUBSTANTIV
Same opphav som skuff
Brei spade, skuffel
Snøskuffe
Solid kasse på traktor eller liknande til å flytte lausmasse med
Skuffa på eit lesseapparat
skuffeseksjon
SUBSTANTIV
Av skuff
Seksjon av skuffer i ein benk, eit møbel og liknande
Skuffeseksjonen i kjøkenbenken