wordify
bokmålsordboka
skorbut
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin
skjørbuk
skoreim, skorem
SUBSTANTIV
Reim som holder sko fast over vristen, skolisse
Ikke være verdig til å løse ens skoreim ((etter Mark 1,7) stå langt under en annen)
skorde
SUBSTANTIV
Norrønt skorðe; beslektet med skjære
Avstiver, støtte som settes opp mot noe
Bruke skorder på høyhesjene, under grenene på frukttreet
Liten stein til å kile under eller mellom steinene i en mur
nynorskordboka
skor, skòr
SUBSTANTIV
Norrønt skor
berghylle; trong kløft i ei bergside; flate under eit berg
hakk, skore
skammel; trappesteg
skorde
SUBSTANTIV
Norrønt skorða; samanheng med skjere
Kløfta stav, stong til å stø staurar, stolpar med
Bruke skorder på høyhesene
Liten stein til å kile under eller mellom steinane i ein mur
skorde
SUBSTANTIV
Samanheng med skar
skjerding