wordify
bokmålsordboka
skjørbuk
SUBSTANTIV
Norrønt skyrbjúgr, kanskje, gjennom lavtysk, fra latin scorbutus, kanskje opphavlig nordisk
Sykdom som kommer av mangel på C-vitamin
skjørbuksurt
SUBSTANTIV
Plante av slekta Cochlearia i korsblomstfamilien som inneholder askorbinsyre (vitamin C)
nynorskordboka
skjørbuk
SUBSTANTIV
Norrønt skyrbjúgr, kanskje gjennom lågtysk, frå latin scorbutus, kanskje opphavleg nordisk
Sjukdom som kjem av for lite C-vitamin
Tannkjøtet blør, og tennene losnar og fell ut når ein har skjørbuk
skjørbuksurt
SUBSTANTIV
(plante med kjøtfulle blad av) slekt i krossblomfamilien; Cochlearia