wordify
bokmålsordboka
skjele
VERB
Fra lavtysk
Se på skrå
Skjele til siden
Skjele til
Ha tanke for, ta hensyn til
Ikke kunne se i samme retning med begge øynene på grunn av synsfeil
skjelle
VERB
Norrønt skella
Bruke kjeft, skjenne
Skjelle og smelle
Skjelle ut
Bruke kjeft på
Skjelle huden full
Overøse en med ukvemsord
skjelle
VERB
skille
Det skjeller ikke deg hva jeg gjør
nynorskordboka
skjelte
SUBSTANTIV
Samanheng med skolt
panne, skalle; hjerneskål
Ha ei god skjelte (ha eit godt hovud)
skjelte
SUBSTANTIV
Norrønt skjalfti; av skjelve
Sterk bivring, skjelving
Få skjelte i seg
Byrje å skjelve (av frost el. feber)
skjelteri
SUBSTANTIV
ri av skjelte
skjelle
VERB
Norrønt skjalla
skrelle, smelle; kvine