wordify
bokmålsordboka
skolt
SUBSTANTIV
Norrønt skoltr
panne, hjerneskalle
Få noe inn i skolten (lære noe)
Terrengformasjon som ligner en skolt (1)
Bergskolt
skoltesame
SUBSTANTIV
Trolig av skolt fordi mange av disse samene var skallete
Person som hører til en samegruppe som lever i russisk Lappland, ved Enare i Finland og (noen få) i Sør-Varanger, og som hører til den gresk-katolske kirke
skole
VERB
Holde skole, gi undervisning
nynorskordboka
skolt
SUBSTANTIV
Norrønt skoltr; truleg samanheng med skalle
haus, (hjerne)skalle, panne
Slå seg i skolten
Få noko inn i skolten (lære, skjøne noko)
Lite, rundt berg; rund knatt, knaus
skoltesame
SUBSTANTIV
Truleg av skolt fordi mange av dei var skalla
Person som høyrer til ei gruppe av samar som lever i russisk Lappland, ved Enare i Finland og i Sør-Varanger, og som høyrer til den gresk-katolske kyrkja
skolle
VERB
Kanskje samanheng med norrønt skolla ‘dingle, svinge’
Sjå ut til; synast
Det skoller for det (det ser ut til det)
Sjå stor ut; ruve