wordify
bokmålsordboka
skalle
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skalle egentlig ‘skinn fra skallen på rein’
Vinterskotøy av reinskinn med hårene ut (som samene bruker)
skalle
SUBSTANTIV
Norrønt skalli
panne, (for)hode
Være rynket i skallen
Flytte brillene opp i skallen
Ha lite vett i skallen
Støt, puff med pannen
Gi noen en skalle
Tørr, steinet jordrygg
Banke, grunne i sjøen
skalle
VERB
Støte med pannen; jamfør springskalle
Skalle en i ansiktet
Skalle en fotball
skalle
VERB
Rense for skall
Hogge til tømmerstokk i enden
Miste hud
Skalle etter meslingene
I overført betydning:
Kvittet seg med, brutt med
Partiet har skallet av de mest radikale elementene
Skalle av
Falle av i flak (hud, maling); (om gruppe) skille seg av med, bryte med (noen av medlemmene)
nynorskordboka
skalle
SUBSTANTIV
Samanheng med skjel
Avhoggen bjelkeende
skalle
SUBSTANTIV
Same opphav som skalle eigenleg ‘skinn frå skallen på rein’
Vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Samane bruker skallar
skalle
SUBSTANTIV
Norrønt skalli; samanheng med skål
panne; (fram)hovud; hjerneskalle
Ha rukker i skallen
Flytte brillene opp i skallen
Ha lite vit i skallen
Puff, støyt med panna; jamfør springskalle
Gje nokon ein skalle
Tørr, steinete jordrygg
banke, grunne i sjøen
skalle
VERB
Av skalle
Støyte med panna
Skalle ein fotball
Skalle nokon i andletet