wordify
bokmålsordboka
skeilag, skjelag
SUBSTANTIV
Av skje
Sterk, bevegelig ramme i vevstol som brukes til å slå veften fast i renningen
skjelett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'
Beinrad, knokkelsystem hos virveldyr
Ytre beskyttende skall hos lavere dyreformer
Bærende, sammenbindende konstruksjon i bygg, skip og lignende
Skjema, grunnelementer som en framstilling eller lignende er bygd på
skjelebrille
SUBSTANTIV
Brille med glass som motvirker skjeling
skjeleoperasjon
SUBSTANTIV
øyeoperasjon på person som skjeler
nynorskordboka
skjel
SUBSTANTIV
Norrønt skel; samanheng med skilje
Blautdyr dekt av to skal; Bivalvia
Mange slag skjel kan ein ete
(eitt av to) skal på musling, skjel (1)
Plateforma, taklagt stykke av hud på skjeldyr
Hos fisk: reist
Hos planter: skjelblad
skjelbank, skjelbanke
SUBSTANTIV
Avleiring av skal frå muslingar og sniglar, ofte blanda med sand og grus
skjelblad
SUBSTANTIV
Lite, flatt blad som er breiast ved bladgrunnen, til dømes i grasblomstrar