wordify
bokmålsordboka
skje, skei
SUBSTANTIV
Norrønt skeið
Redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
Spiseskje, teskje, sauseskje
Ta skjeen i en annen hånd
Forandre seg helt, ta seg sammen
Gi inn med skjeer
Lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
Innhold, det som rommes i en skje
En skje tran
vevskei
sluk formet som et buet blad
skje
VERB
Lavtysk (ge)schen
Hende, finne sted
Det skjedde en ulykke
Gå i oppfyllelse
La din vilje skje
Bli til del
Gud skje lov
skeilag, skjelag
SUBSTANTIV
Av skje
Sterk, bevegelig ramme i vevstol som brukes til å slå veften fast i renningen
skjeand, skeiand
SUBSTANTIV
Gressand med skjeformet nebb som i Norge hekker spredt opp til Helgeland, Spatula clypeata
nynorskordboka
skje
VERB
Lågtysk (ge)schen
Bere til, gå føre seg, hende
Det skjedde ei ulykke
Bli til del
Gud skje lov
skjebbe
SUBSTANTIV
Samanheng med skabb eigenleg ‘med rubbe skinn’
åbor
Karsleg og drivande kvinnfolk
skjede
SUBSTANTIV
Bokmål, samanheng med norrønt skeiðir ‘slire’
Gang mellom ytre kjønnsorgan og livmor hos kvinne eller ho av pattedyr; vagina
skjefte
SUBSTANTIV
Samanheng med skave
skavgras