bokmålsordboka
sender
SUBSTANTIV
En som sender noe, avsender
Apparat eller anlegg til å sende telegram, radioprogram og lignende med
senderstasjon
SUBSTANTIV
sende
VERB
Norrønt senda
La noe bli tatt og ført (av andre) til det stedet det skal, få av gårde, skikke, frakte, transportere
Sende en delegasjon til Paris
Sende tropper til unnsetning
Sende bud etter en
Sende en til sjøs
Sende et brev
Sende varer med jernbanen
Sende rundt kakefatet
Sende en vennlig tanke
Tenke vennlig (på noen)
Sende en snøball, en kule etter en
Sende en et øyekast (se bort på en)
Sende en et smil, nikk
La utgå elektromagnetiske bølger, kringkaste, overføre
Det ble sendt et ypperlig program i fjernsynet i går
Stasjonen sender på en annen bølgelengde
nynorskordboka
sendar
SUBSTANTIV
Av sende
Person som sender (av stad, frå seg, ut) noko; avsendar, mots mottakar
Apparat, anlegg til å sende telegram, radio- og fjernsynsprogram og liknande med, mots mottakar
sendarantenne
SUBSTANTIV
sendarstasjon
SUBSTANTIV
sendarstyrke
SUBSTANTIV