wordify
bokmålsordboka
røkter
SUBSTANTIV
Av røkte
En som passer og steller dyr
Fjøsrøkter, reverøkter
røkt
SUBSTANTIV
Norrønt rǿkt
pass, stell
Trenge røkt og pleie
røkte
VERB
passe, stelle
Røkte hestene
Røkte gården sin
Røkte sine plikter
nynorskordboka
røktar
SUBSTANTIV
Person som røktar noko, til dømes dyr
Fjøsrøktar (fjøskar, sveiser)
røkte
VERB
Norrønt rǿkta
Ha tilsyn med, ha omsut for, passe, stelle
Røkte dyra, garden
Røkte pliktene sine