wordify
bokmålsordboka
radig
ADJEKTIV
Beslektet med norrønt hraðr ‘rask’; jamfør ratt
rask, grei
Arbeidet gikk radig
rådig
ADJEKTIV
Norrønt ráðigr ‘klok’
Som kan disponere, som har råderett
Være rådig over noe
nynorskordboka
radt
ADVERB
Opphavleg n av rad
snart, snøgt, greitt
Det gjekk radt og lett
Like radt
Likevel, like fullt
Heilt fram, beint fram, utan omveg
Fare radt til byen
Heilt, plent
Ikkje så radt få
gjerne
Det gjer eg radt
radtalande
ADJEKTIV
Av rad
radmælt
rå, råde
VERB
Norrønt ráða
Styre, ha makt over, ha overtaket, herske; dominere
Rå over rikdomar, landområde
Rå grunnen aleine
Her inne rår stilla
Den rådande meininga
Haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
Gje råd, gjere framlegg om; telje til
Eg rår deg til, frå å fare
Styret rår til, frå at NN får stillinga
I faste uttrykk
Rå bot på
Bøte, rette på, ordne opp med
Rå med
Makte, halde styr på
Rå med seg
Vakne, sanse seg
Rå seg sjølv
Gjere det ein sjølv vil
Rå seg til
Avgjere (med seg sjølv)
Gjere seg ferdig til
Syte for å få tak i
Ho rådde seg til å reise
Han rådde seg til ny båt