wordify
bokmålsordboka
radig
ADJEKTIV
Beslektet med norrønt hraðr ‘rask’; jamfør ratt
rask, grei
Arbeidet gikk radig
rådig
ADJEKTIV
Norrønt ráðigr ‘klok’
Som kan disponere, som har råderett
Være rådig over noe
nynorskordboka
radig
ADJEKTIV
Samanheng med norrønt hraðr ‘rask’; jamfør radt
rask, grei
Ei radig merr
Adverb: snøgt, fort, lettvinn
Arbeidet gjekk radig
rådig, rådug
ADJEKTIV
Norrønt ráðigr ‘klok’
Som har råderett, som kan disponere
Vere rådig over noko
Sjølvrådig
Som veit eller kan gje råd; rådsnar
Snarrådig
Tvilrådig