bokmålsordboka
pek
SUBSTANTIV
Av peke
Få et pek om hva som vil skje
Gjøre en et pek
pekebok
SUBSTANTIV
Solid bok for barn med tegninger til å peke på
pekefinger
SUBSTANTIV
Finger mellom tommelfinger og langfinger
En løftet, en advarende pekefinger (advarsel, formaning ; se løfte)
Heve pekefingeren
Advare, formane
pekepinn
SUBSTANTIV
Gi en pekepinn om noe
nynorskordboka
peik, pek
SUBSTANTIV
Av peike
Fingerpeik
peik, pek
SUBSTANTIV
Samanheng med peike
pekingesar
SUBSTANTIV
Etter namnet Peking (no Beijing), hovudstaden i Kina
Liten, langhåra kinesisk hund med inntrykt snute
pektin
SUBSTANTIV
Av gresk pektos ‘stivna’
Stoff som finst i plantevev, og som blir brukt til å gjere syltetøy stivt