wordify
bokmålsordboka
oppe
VERB
Av opp
Refleksivt: kjekke seg, vise seg, yppe seg
Oppe seg mot klassen
oppe
ADVERB
Norrønt uppi
På et sted som ligger høyere enn et annet
Sola er oppe (over horisonten)
Der oppe
Oppe på taket
Stående
Han falt, men var straks oppe igjen
Stått opp, ikke liggende til sengs
Være tidlig oppe om morgenen
Inne, nede i noe
Oppe i et fat
I overført betydning:
Stå midt oppe i
Være opptatt med
På et høyt nivå
Være oppe i årene
Høyt oppe på rangstigen
framme
Oppe ved scenen
nord
Bo oppe i Finnmark
Høyt oppe og langt nede
Med vekslende sinnsstemning
Til diskusjon, behandling
Være oppe til eksamen
Saken har ikke vært oppe ennå
åpen
Døra stod oppe
oppebørsel
SUBSTANTIV
Pengesum som oppebæres
oppebie
VERB
avvente
Oppebie et svar
nynorskordboka
oppe
VERB
Av opp
Refleksivt: kjekke seg, vise seg; yppe seg
Oppe seg
oppe
ADVERB
Norrønt uppi; av opp
På ein stad som ligg høgare enn ein annan
Oppe på taket
Her oppe
Sola er oppe (over synsranda)
Vere oppe (ikkje vere i seng)
Ståande
Han datt i koll, men var snart oppe att
oppi
Oppe i dalen
Inne, nede i noko
Oppe i eit fat
oppå
Sitje oppe på taket
På eit høgt nivå, steg
Langt oppe på rangstigen
Vere høgt oppe i åra
oppunder
Oppe under mønet
Drive på med eksamen
Vere oppe til eksamen
Stå midt oppe i
òg overf: vere oppteken med
Oppe i det med
Mykje saman med (nokon)
Høgt oppe og langt nede
Med skiftande sinnsstemning
framme
Stå oppe ved scena
(i) nord
Bu oppe i Finnmark
Til drøfting, handsaming
Saka har ikkje vore oppe ennå
open
Døra stod oppe
oppeggar, oppeggjar
SUBSTANTIV
Person som eggjar opp, set øsing i folk; agitator
oppebere
SUBSTANTIV
Av oppe og bere
Det at snøen ber
Det kom frost med oppebere på våtsnøen
Tid om morgonen da snøen ber
Reise i oppebera
Snøskorpe som ber oppe
Gå på oppebera