wordify
bokmålsordboka
nord
SUBSTANTIV
Norrønt norðr; av nord
himmelretning som ligger motsatt retningen mot sola midt på dagen; motsatt sør
Vinden stod fra nord
Det klarner i nord
Frankrike grenser i nord til Belgia
Finne nord ved hjelp av kompasset
Landområde, stater i nord
I det høye nord
Nord og sør står mot hverandre
Spiller i bridge
Nord gir, melder
nord
ADVERB
Norrønt norðr
I eller mot nord
Byen ligger nord for sjøen
Dra nord i landet
Nord og ned
Etter troen på at helvete ligger i nord: til helvete, galt
Dømme noen nord og ned
Det går nord og ned med alt
nordamerikaner
SUBSTANTIV
Person fra Nord-Amerika
nordadrag
SUBSTANTIV
Vinddrag fra nord
nynorskordboka
nord
SUBSTANTIV
Norrønt norðr n
himmelretning som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett sør
Snu seg mot nord
Han, det klarnar i nord (dvs vêret)
Det bles, dreg av frå nord
Vinden går til, på nord (blir (meir) nordleg)
Finne nord med hjelp av kompasset
Frankrike grensar mot Belgia i nord
Landområde, stat som ligg i nordleg lei
I det høge nord
I bridge: spelar som sit ved nordsida av bordet
Nord gjev, melder
nord
ADVERB
Norrønt norðr; jamfør nordre og nørdre
I nord på nordsida; mot nord
Fare, bu (langt) nord i landet
Byen ligg nord for elva
Lenger oppe i dalen; oppover dalen (i fjellbygdene sønnafjells ofte mot nordvest)
Nord og ned
Etter trua på at helvete ligg i nord: til helvete, til undergang
Dømme nokon nord og ned
Bere nord og ned med nokon
nordvisjonssending
SUBSTANTIV
nordadrått
SUBSTANTIV
Vinddrag frå nord