wordify
bokmålsordboka
sør, syd
SUBSTANTIV
Av sør
himmelretning der sola står ved middag; motsatt nord
Det blåste fra sør
Fuglene drog mot sør
I sør lå digre skybanker
Landområde, stater i sør
En konflikt mellom nord og sør
Spiller i bridge
Sør gir, melder
sør, syd
ADVERB
Av norrønt komparativ syðri; jamfør søndre
I eller mot sør
Dra sør gjennom dalen
Nordlendingene seilte sør til Bergen
Om beliggenhet:
Drøbak ligger sør for Oslo
De slo seg til sør i landet
Lengst sør på øya
sørafrikaner
SUBSTANTIV
Person fra staten Sør-Afrika
søramerikaner
SUBSTANTIV
Person fra Sør-Amerika
nynorskordboka
sør
SUBSTANTIV
Av sør
himmelretning der sola står ved middag, motsett nord
Det blæs frå sør
Fuglane drog mot sør
I sør låg svære skyhausar
Landområde, statar i sør
Ein konflikt mellom nord og sør
I bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
Sør melder, gir
sør
ADVERB
Av norrønt komparativ syðri; jamfør syndre
Mot sør, i sør
Nordlendingane seglde sør til Bergen
Dra sør gjennom Europa
Narvik ligg sør for Tromsø (sønnafor)
Slå seg til sør i landet
Lengst sør på øya
søramerikanar
SUBSTANTIV
Person frå Sør-Amerika
sørafrikanar
SUBSTANTIV
Person frå Sør-Afrika